Overvåking av vegetasjonsslitasje etter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registrering av vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London og Platåfjellet mellom 2009 og 2014

摘要

Hagen, D., Erikstad, L. & Bakkestuen, V. 2015. Overvåking av vegetasjonsslitasjeetter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registreringav vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London ogPlatåfjellet mellom 2009 og 2014. - NINA Rapport 1152. 34 s. Forvaltningsmyndighetene har ønsket å etablere overvåking av vegetasjonsslitasje på Svalbard med bakgrunn i økt ferdsel på øygruppen. Ferdsel er en lokal påvirkningsfaktor som lokale for-valtningsmyndigheter og brukere kan gjøre noe med. Overvåking av slitasje som følge av ferdsel er tett koblet til forvaltningens behov for kunnskap og gjennomføring av konkrete forvaltningstil-tak. Noe av formålet med overvåking av ferdselseffekter er å vurdere behovet for tiltak dersom utviklingen går i ”feil retning”. Det er etablert fokuslokaliteter med bakkeovervåking, på ilandstig-ningssteder for kyst-cruiseturisme (fire lokaliteter i 2009 og to i 2010). To av lokalitetene ble gjenanalysert i 2014. Denne rapporten beskriver endring over tid, samt metodeutvikling for å tolke sammenhenger mellom bildedata og tradisjonelle vegetasjonsdata i de to lokalitetene. På hver lokalitet er det lagt ut transekter med fastmerka ruter (0,5 x 0,5 m2). Transektene krysser hovedferdselsretningene på lokaliteten og er basert på kunnskap om bruk og tilstand. I alle fast-rutene er det registrert vegetasjons- og miljødata, slitasjeomfang og artslister for karplanter. Alle fastrutene er fotografert både i vanlig RGB-format og i IR-format, noe som gir grunnlag for å beregne NDVI-indeks for enkeltruter.I lokalitet London er det ingen klare endringstrender mellom 2009 og 2014, men det er store forskjeller mellom enkeltruter. Det er tilbakegang for lav i to av transektene som muligens kan knyttes til økt ferdsel, mens det ikke er økt slitasje i de transektene som var mest slitt i 2009. Det er dokumentert en sammenheng mellom vegetasjonsdekning og NDVI (fra IR-bilder), men ruter med samme % total vegetasjonsdekning har stor variasjon i NDVI slik at NVDI-indeksen er lite egnet til å fange opp tidlig slitasje. Sammenligning av NDVI mellom de to tidspunktene i London viser ingen klar utviklingstrend for vegetasjonsdekke, selv om det har vært en betydelig økning i registrert ferdsel i lokaliteten mellom 2009 og 2014. I lokalitet Platåfjellet går endringene i vege-tasjonsdekning i litt ulike retninger. Det fuktigste transektet viser en økning i total vegetasjons-dekke som skyldes økt forekomst av moser i 2014. Begge transektene viser økning i slitasje mellom 2009 og 2014, men det er stor forskjell mellom enkeltruter og den moderate slitasjen som øker mest. Sammenligning i NDVI mellom de to tidspunktene viser stort sett ingen end-ringer, med unntak av to ruter som har økning i NDVI. Her er det også registrert økt mosedek-ning. Menneskelig ferdsel i lokaliteten har trolig økt fra 2009 til 2014. Flere gjentak på flere av fokuslokalitetene er nødvendig for å få pålitelig kunnskap om sammenhenger mellom stress og slitasje på vegetasjonen.Det er utfordrende å tolke endringer i vegetasjon etter ferdselspåvirkning. Det er vanskelig å skille effekter av dagens bruk fra tidligere tiders bruk, vanskelig å tolke om slitasje skyldes folk eller dyr, det er store forskjell mellom lokaliteter både i naturtyper og bruk og det er vanskelig å definere middels slitt vegetasjon, noe som begrenser muligheten for å oppdage tidlige effekter av ferdselsslitasje på natur. En forenklet registrering med bruk av foto (både RGB og Infrarødt) i mange lokaliteter forutsetter at man kan dokumentere en bedre sammenheng mellom bakke-data og foto enn det som finnes i dag. Det er flere mulige veger videre for slitasjeovervåkingen avhengig av målsetting og ambisjonsnivå. Det kan bli et motsetningsforhold mellom å skaffe «raske» forvaltningsrelevante data og det å skaffe robuste data med god overføringsverdi. For å få gode data om sensitiv vegetasjon og påvise tidlige endringer, er det nødvendig med mer detaljerte feltregistreringer og videre utviklingsarbeid for kalibreringer til NDVI. En annen strategi kan være å etablere en forenklet, systematisk forvaltningsrettet innsamlingsprosedyre (scoping) av påvirkning, sensitiv vegetasjon og synlige effekter.